If I had the chance, I`d ask the world to dance...

Hentet fra verdens mest magiske film: mr.Magoriums wonder emporium:


"When King Lear dies in Act V, do you know what Shakespeare has written? He's written "He dies." That's all, nothing more. No fanfare, no metaphor, no brilliant final words. The culmination of the most influential work of dramatic literature is "He dies." It takes Shakespeare, a genius, to come up with "He dies." And yet every time I read those two words, I find myself overwhelmed with dysphoria. And I know it's only natural to be sad, but not because of the words "He dies." but because of the life we saw prior to the words.

I've lived all five of my acts, Mahoney, and I am not asking you to be happy that I must go. I'm only asking that you turn the page, continue reading... and let the next story begin. And if anyone asks what became of me, you relate my life in all its wonder, and end it with a simple and modest "He died.""



JEG vil leve livet! JEG vil rive meg vekk fra angsten min som krafser og klorer under huden, de vonde drømmene som innhenter meg hver natt og får meg til å riste av redsel, bekymringstankene, tvangstankene som hindrer meg å være den jeg egentlig er. Den jeg ER....

I gruppeterapien på onsdag snakket vi mye om hvem man egentlig ønsket å være.. hvordan man ville se på seg selv.

Jeg tenker mye på hvordan jeg egentlig ser på meg selv og har kommet frem til dette:

Er en sprudlende, veldig spirituell og engasjert energibombe som elsker å leve, elsker å oppleve!

Har en enorm evne til å sette pris på de gode dagene, de små tingene i livet som gleder meg. Vinden i ansiktet, regnet som tapper på vinduet, kakao, et smil fra en fremmed, en latter, farger, auraer, fantastiske mennesker, et kyss, intimitet, kos.
Jeg vet så godt at de vonde dagene kan være et øyeblikk unna, og det er så viktig å nyte det som er bra!
Elsker engasjerte mennesker som har ambisjoner og mål i livet. Ingenting som er mer sjarmerende enn en person som brenner for noe, være seg arbeid, hobbyer, livet, kjærligheten... hva som helst!

Jeg ser på meg selv som en person med store ressurser, og med et håp om å bruke de ressursene på å bli frisk, få meg en utdannelse og god jobb. Har masse kjærlighet å gi til de menneskene rundt meg som jeg elsker. Jeg er omsorgsfull, blid og snill.

En stor del av meg er dark and twisty. Men det er på en god mørk måte. På en "Jack og Sally" måte.
Halloween på julaften, kjenne regnet treffe huden en mørk natt, dra for gardinene og være i mørket med den man elsker, se magiske filmer og høre på melankolsk musikk. Dette er ting som gir meg en god trygg følelse. Er muligens noe som er feil skrudd sammen, men mørket trenger ikke nødvendigvis være en dårlig ting. Ikke for meg.Ikke selv om jeg er mørkredd. Denne delen av "den mørke meg" vil jeg gjerne beholde. Det er en fin del. Jeg er magisk!!

Den delen jeg helst skulle sett jeg var foruten er denne..
Det mørket jeg er redd for er det jeg ikke kan kontrollere. Det mørket jeg så inderlig skulle ønske jeg kunne bli kvitt er det som sniker seg inn i kantene av verden min, velter inn gjennom vinduene om kvelden, siver inn gjennom sprekkene i veggen og er altoppslukende og overvelmende. Man kan ikke unnslippe og den redslen jeg kjenner er hinsides alt man skal kunne forventes å tåle.
Da tør jeg ikke lukke øynene i frykt for hva jeg vil se, og hvert hår på kroppen min reises. Jeg fryser og varmen fra kjærligheten som til vanlig er rundt meg kjennes ikke lengre.

Jeg tør ikke sove, for i drømmene finnes minnene om alt det som man helst vil glemme. Og i drømmene finnes også alle de tankene som jeg ikke vet hvor kommer fra. Fryktinngytende bilder som fryser seg fast på netthinnen, og jeg fatter ikke hvor det kommer fra? Et tidligere liv? Øde landeveier, lik, demoner. kulde og en himmel full av aske.

En annen del av meg som helst kunne vært eliminert er den sosiale angsten. Jeg er folkesky, og livredd for hvordan folk oppfatter meg. Jeg er vant til å bli kontrollert, og har en ekstrem trang til å ville gjøre alle rundt meg glade. Jeg har en oppfatning om at hvis jeg ikke strekker til og gjør som folk sier så ønsker de meg ikke i livene deres.Ofte tror jeg ikke lenger jeg har evnen til å skille mellom rett og galt , fordi jeg ikke stoler på at mine egne tanker er virkelige.
Jeg hater å bli konfrontert med ting, og klarer ofte ikke negativ reaksjon på ting jeg gjør. Legger meg umiddelbart flat og unnskylder meg nesten for at jeg er til.
Dette jobber jeg veldig med i terapi for tiden. Må lære meg å stå opp for meg selv, og tro på at jeg har evnen til å skille mellom rett og galt! :)

Ønsker også å kvitte meg med stemmene i hodet. Tvangstankene som forteller meg at jeg er skitten og at jeg må vaske meg. Det henger nok sammen med ting jeg har opplevd, og jeg bare har ikke sjans til å klare å la være. Skrubber meg til jeg blør, jeg vasker og griner. Bakteriene er under huden min, det kravler mark og larver overalt, og stemmene er så intense og overbevisende. Jeg ser ting som ikke er der. Bakterier bakterier bakterier! Hjernen leker med meg, og synet bedrar. Jeg får aldri vasket meg nok, og jeg blir aldri rein.

Husk alltid å låse døra...



Disse delene av meg som jeg jobber så iherdig med hver eneste dag for å bli kvitt, er de delene av meg som hindrer meg å leve det livet jeg ønsker å leve. Jeg ønsker så inderlig å være fri. Fri til å gjøre alle de tinga jeg har drømt om siden jeg var liten. Reise, oppleve, være...

Syns derfor at den biten fra Mr.Magoriums wonder emporium passer så bra til meg.... "he dies"

Håper jeg får sjansen til å leve et innholdsrikt liv, fylt med alle de håp og drømmer jeg har for meg selv. Sånn at når jeg dør, kan alle som kjente meg sørge. Ikke fordi jeg døde, men fordi det livet jeg levde før jeg døde var så fantastisk, at de sørger fordi det er borte.

"Memento Morti..."