Dette har jeg tenkt på lenge altså. Var jo ikke så sikker på om denne blogginga var noe for meg, men så sitter jeg her, hjemme alene, og med alle tankene mine! Jeg gir det et forsøk.
Mariell sa det kunne være god terapi for meg. Mariell altså.. min kjære ME-rammede venninne. Hun er syk, ligger alltid i sengen. Når hun ikke bruker alle kreftene sine på drikke seg uanstendig full i helgene. Og når hun gjør det, sover hun en uke etterpå, så sliten blir hun. Helt sant.Hun er kul.
Mariell sa det kunne være god terapi for meg. Mariell altså.. min kjære ME-rammede venninne. Hun er syk, ligger alltid i sengen. Når hun ikke bruker alle kreftene sine på drikke seg uanstendig full i helgene. Og når hun gjør det, sover hun en uke etterpå, så sliten blir hun. Helt sant.Hun er kul.
Jeg er alene hjemme i helga forresten. Mannen er i Oslo med guttungen. HAHAHA!
Det vil altså si at jeg kan gjøre hva jeg vil.. Så da sitter jeg altså inne, med gardinene trukket for og oppretter blogg! Så gal er jeg.
Men kan informere om at jeg faktisk har spist 12 negerboller... er det lov å si? negerboller? Eller heter det noe annet. Det var forresten ikke de små ...negerbollene... heller. Men de store! De var borte på to timer. Spydde ikke.
Men jeg har faktisk prøvd å få til sosial aktivitet i helgen altså. Jeg går jo til psykolog en gang i uken, og hun forteller meg stadig at jeg må face my fears. Dvs at jeg må ut blandt folk, selv om jeg ikke alltid skjønner hvorfor.
SÅ.. I dag har jeg sendt mld til hele 3!! venninner og spurt om vi skal gå ut å spise i kveld. Det innebærer jo litt alkohol, og da blir den sosiale angsten lettere å mestre. Evt dømmekraften og all sunn fornuft forsvinner, og jeg skjønner ikke at jeg faktisk burde vært redd!
Har ikke fått noe svar fra dem da (nå lyver jeg, for hun ene svarte men hadde ikke råd) så krysser fingrene for at jeg kan være helt alene i kveld også.
Men kan informere om at jeg faktisk har spist 12 negerboller... er det lov å si? negerboller? Eller heter det noe annet. Det var forresten ikke de små ...negerbollene... heller. Men de store! De var borte på to timer. Spydde ikke.
Men jeg har faktisk prøvd å få til sosial aktivitet i helgen altså. Jeg går jo til psykolog en gang i uken, og hun forteller meg stadig at jeg må face my fears. Dvs at jeg må ut blandt folk, selv om jeg ikke alltid skjønner hvorfor.
SÅ.. I dag har jeg sendt mld til hele 3!! venninner og spurt om vi skal gå ut å spise i kveld. Det innebærer jo litt alkohol, og da blir den sosiale angsten lettere å mestre. Evt dømmekraften og all sunn fornuft forsvinner, og jeg skjønner ikke at jeg faktisk burde vært redd!
Har ikke fått noe svar fra dem da (nå lyver jeg, for hun ene svarte men hadde ikke råd) så krysser fingrene for at jeg kan være helt alene i kveld også.
Mannen ringte akkurat. Irriterende. Var jo midt inni bloggisen. Men han fortalte meg at han muligens har kjøpt julegave til meg. Så da ble jeg glad igjen! Juuulestemning altså..
Men så fortalte jeg ham om negerbollene jeg hadde spist, og så fant han det for godt å insinuere at jeg kom til å bli tykk. Brenn! Jeg la på.
Såå... det var det første blogginnlegget mitt.
Det mangler noe.. Bilder tror jeg.
Her er meg og Mariell. Har kun gamle bilder fordi jeg ikke har funnet helt utav mobilen enda. Meg til venstre, med fjortisstripa i håret!
Mariell og meg igjen.. fremdeles gamle bilder!
Sånn. Dette er meg for to år siden.
Stay tuned..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen noen små spor... :)