Verdifull i kraft av å være meg selv???

Siste to ukene har gått med til å se OL, spise riktig, trene og lese.. Så jeg har faktisk gått ned 3 kg og føler meg allerede mer muskuløs gitt. Er så vanvittig deilig, letter på hele sjela, og humøret mitt er jo ganske stabilt i forhold til hva det har vært tidligere! (dessuten skader det jo ikke å få inn bikiniformen)

Jeg har også tenkt mye på å flytte. Flytte langt vekk, eller.. Iallefall vekk fra denne byen. Det er ingenting her for meg, bortsett fra at somrene her er de beste! Men man kan da alltids komme hjem på sommerferie???

Bare har ikke fått alt på plass enda. Hater at det er så ustabilt og rotete rundt meg! Så først skal jeg bo her til jeg har fått samla meg litt, så skal jeg finne det perfekte stedet å bo. Om det blir her i byen eller et annet sted er fremdeles usikkert.

Ah.. Var i gruppeterapi på Onsdag og.. Krangla litt med terapeuten foran alle de andre gruppemenneskene. Hun mener at et hvert menneske er verdifullt i kraft av å være seg selv. JEG mener at det ikke er tilfelle. Jeg har ingen verdi hverken for meg selv eller andre når jeg ligger i senga hele dagen, og ikke vil se folk, hjelpe folk, gjøre andre mennesker glade og gi noe til andre.
Jeg føler meg ikke verdifull i kraft av å være meg selv. "Dette må vi jobbe med" sier terapeuten min.
Fatter ikke hvor hun vil. Dette er hva jeg mener om saken, og det vil ikke tilsi at jeg syns noe mindre om meg selv, eller at jeg har dårlig selvtillit. Det vil bare si at JEG syns at for å være verdifull, må man bety noe for noen andre. Være sammen med andre, gjøre en jobb, være mor eller far. Man må være noe for noen andre.

Så jeg fikk lekse... skrive ned "Jeg er verdifull i kraft av å være meg selv" på et ark, og se på det hver dag.
Jeg syns det er bullshit.

Men sånn er det vel å gå i terapi, er ikke alt man kan være enig i!