..å starte med blanke ark!
Jeg kan gjøre HVA jeg vil... NÅR jeg vil..
Trene, spise sunt, gå på skole og bare være meg.. fullt og helt!!!
Jeg gleder meg faktisk...
Hello world!
for ett år siden
fredag 12. februar 2010
onsdag 10. februar 2010
lørdag 6. februar 2010
glitter in the air
SÅNN vil jeg føle meg!!!!
Have you ever fed a lover with just your hands
Closed your eyes and trusted
Just trusted
Have you ever thrown a fistfull of glitter in the air
Have you ever looked fear in the face and said, "I just don’t care"
It's only half past the point of no return
The tip of the iceberg
The sun before the burn
The thunder before the lightning
The breath before the phrase
Have you ever felt this way
Have you ever hated yourself for staring at the phone
Your whole life waiting on the ring to prove you're not alone
Have you ever been touched so gently you had to cry
Have you ever invited a stranger to come inside
It's only half past the point of oblivion
The hourglass on the table
The walk before the run
The breath before the kiss and the fear before the flames
Have you ever felt this way
La la la la
La la la la
There you are
Sitting in the garden
Clutching my coffee
Calling me sugar
You called me sugar
Have you ever wished for an endless night
Lassoed the moon and the stars
And pulled that rope tight
Have you ever held your breath
And asked yourself, "Will it ever get better than tonight,
Tonight"
Have you ever fed a lover with just your hands
Closed your eyes and trusted
Just trusted
Have you ever thrown a fistfull of glitter in the air
Have you ever looked fear in the face and said, "I just don’t care"
It's only half past the point of no return
The tip of the iceberg
The sun before the burn
The thunder before the lightning
The breath before the phrase
Have you ever felt this way
Have you ever hated yourself for staring at the phone
Your whole life waiting on the ring to prove you're not alone
Have you ever been touched so gently you had to cry
Have you ever invited a stranger to come inside
It's only half past the point of oblivion
The hourglass on the table
The walk before the run
The breath before the kiss and the fear before the flames
Have you ever felt this way
La la la la
La la la la
There you are
Sitting in the garden
Clutching my coffee
Calling me sugar
You called me sugar
Have you ever wished for an endless night
Lassoed the moon and the stars
And pulled that rope tight
Have you ever held your breath
And asked yourself, "Will it ever get better than tonight,
Tonight"
torsdag 4. februar 2010
I don`t believe you
Har vondt i hjertet, og merker at å skulle dra fra deg nå ikke passer sjela mi noe særlig.
Jeg kjenner at det ikke er så lett å si hade til deg. Det varte ikke så lenge, men du satte dype spor.
Jeg tror nok at forholdet vi hadde på ingen måter var et sunt et. Men jeg har alltid trodd at så lenge det finnes kjærlighet finnes det håp. For oss to..
Du delte ikke den samme troa, og jeg merket at du gav opp. Mine søvnløse netter og angstanfall ble for mye for deg.
Jeg prøvde å kompensere for at du ikke så meg mer.
Jeg vasket, lagde mat, klødde deg på ryggen...gjorde alt for at du skulle se meg med samme øyne du gjorde de første månedene.
Hater at du er sint.
Følte meg aldri god nok rundt deg, og uansett hva jeg gjorde holdt det ikke, jeg levde ikke opp til dine forventninger av en kjæreste.
Du så det nok ikke på samme måte. Du var sliten, og lei av å være den som måtte passe på meg.
Jeg har vært som en valp rundt deg. Hver gang jeg får en klem, et stryk, et varmt ord har jeg tatt det til meg og tenkt.. Det finnes fremdeles noe der et sted. Lidenskapen ligger der, den har bare blitt forlagt. Vi finner den igjen!
Men jeg ser ikke lenger den mannen som dytta meg opp etter veggen i militærutstyr og fortalte meg hvor deilig jeg var, han som ble snurt om jeg ikke la meg i fanget hans da vi så film, han som alltid ville ligge i senga med meg i armkroken og prate med før vi sovnet.
Jeg er ikke klar for å la deg gå, men vet jeg ikke kan tvinge deg til å bli. Håper du finner alt du har ønsket deg i livet, og at du blir lykkelig.
Jeg kommer til å savne deg og den vakre sønnen din:)
I don't mind it
I don't mind at all
It's like you're the swing set
And I'm the kid that falls
It's like the way we fight
The times I've cried
We come to blows
And every night
The passion's there
So it's got to be right
Right?
No I don't believe you
When you say don't come around here no more
I won't remind you
You said we wouldn't be apart
No I don't believe you
When you say you don't need me anymore
So don't pretend to
Not love me at all
I don't mind it
I still don't mind at all
It's like one of those bad dreams
When you can't wake up
It looks like you've given up
You've had enough
But I want more
No I won't stop
Because I just know
You'll come around
Right?
No I don't believe you
When you say don't come around here no more
I won't remind you
You said we wouldn't be apart
No I don't believe you
When you say you don't need me anymore
So don't pretend to
Not love me at all
Just don't stand there and watch me fall
Because I, because I still don't mind at all
It's like the way we fight
The times I've cried
We come to blows
And every night
The passion's there
So it's got to be right,
Right?
No I don't believe you
When you say don't come around here no more
I won't remind you
You said we wouldn't be apart
No I don't believe you
When you say you don't need me anymore
So don't pretend to
Not love me at all
I don't believe you
Jeg kjenner at det ikke er så lett å si hade til deg. Det varte ikke så lenge, men du satte dype spor.
Jeg tror nok at forholdet vi hadde på ingen måter var et sunt et. Men jeg har alltid trodd at så lenge det finnes kjærlighet finnes det håp. For oss to..
Du delte ikke den samme troa, og jeg merket at du gav opp. Mine søvnløse netter og angstanfall ble for mye for deg.
Jeg prøvde å kompensere for at du ikke så meg mer.
Jeg vasket, lagde mat, klødde deg på ryggen...gjorde alt for at du skulle se meg med samme øyne du gjorde de første månedene.
Hater at du er sint.
Følte meg aldri god nok rundt deg, og uansett hva jeg gjorde holdt det ikke, jeg levde ikke opp til dine forventninger av en kjæreste.
Du så det nok ikke på samme måte. Du var sliten, og lei av å være den som måtte passe på meg.
Jeg har vært som en valp rundt deg. Hver gang jeg får en klem, et stryk, et varmt ord har jeg tatt det til meg og tenkt.. Det finnes fremdeles noe der et sted. Lidenskapen ligger der, den har bare blitt forlagt. Vi finner den igjen!
Men jeg ser ikke lenger den mannen som dytta meg opp etter veggen i militærutstyr og fortalte meg hvor deilig jeg var, han som ble snurt om jeg ikke la meg i fanget hans da vi så film, han som alltid ville ligge i senga med meg i armkroken og prate med før vi sovnet.
Jeg er ikke klar for å la deg gå, men vet jeg ikke kan tvinge deg til å bli. Håper du finner alt du har ønsket deg i livet, og at du blir lykkelig.
Jeg kommer til å savne deg og den vakre sønnen din:)
I don't mind it
I don't mind at all
It's like you're the swing set
And I'm the kid that falls
It's like the way we fight
The times I've cried
We come to blows
And every night
The passion's there
So it's got to be right
Right?
No I don't believe you
When you say don't come around here no more
I won't remind you
You said we wouldn't be apart
No I don't believe you
When you say you don't need me anymore
So don't pretend to
Not love me at all
I don't mind it
I still don't mind at all
It's like one of those bad dreams
When you can't wake up
It looks like you've given up
You've had enough
But I want more
No I won't stop
Because I just know
You'll come around
Right?
No I don't believe you
When you say don't come around here no more
I won't remind you
You said we wouldn't be apart
No I don't believe you
When you say you don't need me anymore
So don't pretend to
Not love me at all
Just don't stand there and watch me fall
Because I, because I still don't mind at all
It's like the way we fight
The times I've cried
We come to blows
And every night
The passion's there
So it's got to be right,
Right?
No I don't believe you
When you say don't come around here no more
I won't remind you
You said we wouldn't be apart
No I don't believe you
When you say you don't need me anymore
So don't pretend to
Not love me at all
I don't believe you
fredag 8. januar 2010
sove alene..
Jeg burde sove nå, men tør ikke. Er livredd for å legge meg. Har noen en drømmefanger til meg? Hva skjer om jeg aldri våkner igjen? Jeg vil ikke bli der, fanget i mitt værste mareritt..
Mitt drømmeland er mørkt og dystert. Her finnes hverken stjerner, regnbuer eller sukkerspinn. Det er ikke lys i horisonten. Kun en uendelig lang øde landevei med tåke, lik og ravner. Bak tåken, i horisonten skimtes ruvende fjell med svart snø. Aske faller som grå fjær fra himmelen, det er iskaldt, og det finnes ingen kjærlighet. Bare meg.
Så jeg sovner ikke.
Det piper i hodet mitt, uutholdelig. Trykket i hjernen forsvinner aldri. Tankene lever sitt eget lille morbide liv, det er som om de ikke tilhører meg.
Hvor har jeg lært disse mørke ordene, hvor har jeg sett disse bisarre bildene? Maner jeg dem frem fra mitt eget mørke sinn?
Stemmene i hodet skriker til meg.
Jeg sliter med å skille drøm fra virkelighet nå.
Angsten sitter klistret som et ekstra hudlag og det sitrer i hele kroppen. Ut i fingertuppene og helt inn i margen. Det krafser under huden, jeg kan høre det, kjenne det.
Får ikke puste.
Hver eneste kroppsdel er anspent, hjertet hamrer.
Så høyt.
Hjertelyd i hele rommet, som om det kommer utenfra. Som om det kommer til å sprenge.
Holder meg for ørene!
Skiller ikke lenger mellom drøm og virkelighet.
Griper etter lysbryteren..
Det er mørkt uansett.
Mitt drømmeland er mørkt og dystert. Her finnes hverken stjerner, regnbuer eller sukkerspinn. Det er ikke lys i horisonten. Kun en uendelig lang øde landevei med tåke, lik og ravner. Bak tåken, i horisonten skimtes ruvende fjell med svart snø. Aske faller som grå fjær fra himmelen, det er iskaldt, og det finnes ingen kjærlighet. Bare meg.
Så jeg sovner ikke.
Det piper i hodet mitt, uutholdelig. Trykket i hjernen forsvinner aldri. Tankene lever sitt eget lille morbide liv, det er som om de ikke tilhører meg.
Hvor har jeg lært disse mørke ordene, hvor har jeg sett disse bisarre bildene? Maner jeg dem frem fra mitt eget mørke sinn?
Stemmene i hodet skriker til meg.
Jeg sliter med å skille drøm fra virkelighet nå.
Angsten sitter klistret som et ekstra hudlag og det sitrer i hele kroppen. Ut i fingertuppene og helt inn i margen. Det krafser under huden, jeg kan høre det, kjenne det.
Får ikke puste.
Hver eneste kroppsdel er anspent, hjertet hamrer.
Så høyt.
Hjertelyd i hele rommet, som om det kommer utenfra. Som om det kommer til å sprenge.
Holder meg for ørene!
Skiller ikke lenger mellom drøm og virkelighet.
Griper etter lysbryteren..
Det er mørkt uansett.
I'm still afraid, to be alone
Wish that the moon would follow me home
I leave the light on
Yeah, I leave that light on
I ain't that bad, I'm just messed up
I ain't that sad, but I'm sad enough
'Cause I wanna love
I wanna live
No, I don't know much about it
And I never did
I don't know what to do
Can the damage be undone?
I swore to God that I'd never be
What I've become
onsdag 6. januar 2010
oueppa!
Hjemme alene, Cougar town og Vampire diaries. Grønn te. Genialt.
Skulle igrunn fått lagt ut bildene jeg tok i jula, men får ikke til å laste opp bildene fra mobilen, så får ha det til gode.
I dag føler jeg meg ganske bra, vært hos psyk to dager på rad nå, og fått letta sinnet! I dag var jeg der for å ha et slags formøte til den billedterapigruppa jeg skal være med i. Det blir jo helt fantastisk. Ingenting jeg har mer lyst til enn å sitte i en stor gruppe, male og drodle litt, for så å vise det frem og fortelle hvilke følelser som ligger bak........ OMG! brenn...
NEIDA! Jeg er positiv!!
Det vi kom frem til i dag er at jeg målsetningen min for gruppearbeid skal være relasjonen min til andre mennesker. Hvordan skal jeg forholde meg til andre uten å være redd for deres reaksjoner. Jeg skal ikke legge meg flat lengre for å tilfredsstille andre, jeg skal være meg selv, med egne tanker, følelser og meninger.
Og jeg skal si i mot folk når jeg er uenig, ikke lenger krype for folk for å unngå konflikt, og si ifra når jeg blir behandlet urettferdig.
Haha.. JEG skal si til mennsker hva jeg mener,tenker og føler, UTEN å tenke på å deres følelser og reaksjon. Og om de hater meg etterpå skal jeg lære meg å leve med det.
Jeg liker jo ikke mennesker så er vel bare rett og rimelig om jeg får litt hat tilbake. Er bare redd for å slippe ut for mye, må jo liksom klare å ha høflig begrensning og ikke fortelle alle dumme dumme mennesker der ute at de er irriterende og ikke eier snev av intelligens og at de for min del bare kan gå å legge seg.
Er mest redd for å komme i gruppe med folk som faktisk er FRISKERE enn meg. Fytti, tenk om jeg blir den i gruppa som er sykest på sinnet......
Kan aldri tro det, men det kommer jo uansett til å vippe en av to veier:
1. Jeg er den psykeste, og de andre i "klassen" kommer til å peke på meg og le!
2. Jeg er ikke den psykeste, og kommer til å peke å le av de som er sykere enn meg (inni meg vel og merke. Iallefall inntil jeg har lært hvordan si det jeg tenker og føler om andre).
Dette blir vilt.
Godt jeg kan prøve meg med et begrenset antall mennesker først.
Skulle igrunn fått lagt ut bildene jeg tok i jula, men får ikke til å laste opp bildene fra mobilen, så får ha det til gode.
I dag føler jeg meg ganske bra, vært hos psyk to dager på rad nå, og fått letta sinnet! I dag var jeg der for å ha et slags formøte til den billedterapigruppa jeg skal være med i. Det blir jo helt fantastisk. Ingenting jeg har mer lyst til enn å sitte i en stor gruppe, male og drodle litt, for så å vise det frem og fortelle hvilke følelser som ligger bak........ OMG! brenn...
NEIDA! Jeg er positiv!!
Det vi kom frem til i dag er at jeg målsetningen min for gruppearbeid skal være relasjonen min til andre mennesker. Hvordan skal jeg forholde meg til andre uten å være redd for deres reaksjoner. Jeg skal ikke legge meg flat lengre for å tilfredsstille andre, jeg skal være meg selv, med egne tanker, følelser og meninger.
Og jeg skal si i mot folk når jeg er uenig, ikke lenger krype for folk for å unngå konflikt, og si ifra når jeg blir behandlet urettferdig.
Haha.. JEG skal si til mennsker hva jeg mener,tenker og føler, UTEN å tenke på å deres følelser og reaksjon. Og om de hater meg etterpå skal jeg lære meg å leve med det.
Jeg liker jo ikke mennesker så er vel bare rett og rimelig om jeg får litt hat tilbake. Er bare redd for å slippe ut for mye, må jo liksom klare å ha høflig begrensning og ikke fortelle alle dumme dumme mennesker der ute at de er irriterende og ikke eier snev av intelligens og at de for min del bare kan gå å legge seg.
Er mest redd for å komme i gruppe med folk som faktisk er FRISKERE enn meg. Fytti, tenk om jeg blir den i gruppa som er sykest på sinnet......
Kan aldri tro det, men det kommer jo uansett til å vippe en av to veier:
1. Jeg er den psykeste, og de andre i "klassen" kommer til å peke på meg og le!
2. Jeg er ikke den psykeste, og kommer til å peke å le av de som er sykere enn meg (inni meg vel og merke. Iallefall inntil jeg har lært hvordan si det jeg tenker og føler om andre).
Dette blir vilt.
Godt jeg kan prøve meg med et begrenset antall mennesker først.
hvor er du hen når du forsvinner
om det bare aldri ble morgen
englefjes ingen vinger
danser bak lukkede øyne
søndag morgen
natten gir meg ikke fred
tirsdag 5. januar 2010
treg start...
Så da er altså 2010 offisielt i gang.
På søndag forsvant siste rest av julegodteri ut av huset (ned i min mage vel og merke). Borte er det iallefall! Slipper å tenke på at det er godteri rundt forbi, har jo vært å handla kun sunne ting til min nye tilværelse som helsefreak og positiv!
Har vært å gått tur med Sabrina og lille Tika to morgener på rad nå, og håper å fortsette med det. I går var jeg tilogmed på Spenst for første gang på lenge. Hvis det fortsetter slik, øker nok serotoninnivået betraktelig med tiden. I need it!
Psykologtimen i dag var hard, men deilig. Julen har vært mer slitsom enn jeg trodde den skulle bli, og da er det en utrolig lettelse å endelig kunne være tilbake hos Ms.Shrink, slippe alle tårene ut, og bare kunne snakke om hva jeg tenker og føler uten at noen dømmer meg, eller blir lei av å høre på.
Så nå er alle ark blanke, og jeg starter på ny frisk. Skal jobbe meg ut av tristheten, lære meg å være i mine egne følelser, og lære meg å si det jeg tenker og føler til andre, uten å være redd for deres reaksjon.
Jeg må være meg selv, og respektere meg selv. Jeg må stå for det jeg mener, og si ifra når folk prøver å kjøre over meg og gjøre deres følelser til mine. Hater å skuffe folk, og hater at folk er sinte på meg, derfor bøyer jeg meg alltid.
Det føles så ofte som at det er riktig, at de har selvfølgelig rett, og jeg feil så hvorfor skal jeg si imot dem?
Hvorfor skulle noe av det jeg sier telle?
Æsj, høres ut som jeg har en forferdelig holdning til meg selv. Sånn "stakkars meg, unnskyld for at jeg lever holdning".
Det har jeg altså ikke, har bare lært meg til å bøye meg for andres meninger bestandig.
Liker ikke når folk krangler med meg, eller blir sint på meg fordi jeg har gjort eller sagt i mot.
Derfor lar jeg være, og unngår konflikter. Er ofte den som kommer krabbende til korset og ber om unnskyldning for ting, fordi jeg ikke tåler at folk er sinte på meg. Hater amper stemning mer enn noe annet...
Uansett, så er jeg på riktig vei. Jeg er sliten, og det kommer til å ta tid før jeg er på topp. Vil kalle det en treg start. Treg men god!
Frk.Positiv is here to stay!
Ja, min kjære herr T. Du leste riktig. POSITIV!
Du tror det nok ikke, men jeg ER virkelig og oppriktig glad for at du har fått deg en sånn fin ny jobb. Jeg ER stolt av å ha en kjæreste som er så fantastisk flink i alt han gjør at han allerede etter to tre måneder i ny jobb stiger to tre hakk opp i gradene.
Jeg setter veldig pris på alle de små tingene du gjør for meg, fordi jeg er så hemmet i min hverdag at den minste ting som å gå ut med søpla, eller stå i kø for å kjøpe sjokolade på kinoen kan være vanskelig.
Vet jeg burde vært flinkere til å vise at jeg bryr meg om de tingene som er viktig for deg. Vil du skal vite at jeg bryr meg, og at jeg er stolt av deg min vakre.
Sist, men for all del ikke minst; JA.. bilen din ER fin og jeg elsker den... :):):)
Elsker deg også..
wow..Dagens dose nøttpøtting..
Nå skal jeg lese litt på fordøyelsesystmet. På tide å manne meg opp til eksamen i februar.
På søndag forsvant siste rest av julegodteri ut av huset (ned i min mage vel og merke). Borte er det iallefall! Slipper å tenke på at det er godteri rundt forbi, har jo vært å handla kun sunne ting til min nye tilværelse som helsefreak og positiv!
Har vært å gått tur med Sabrina og lille Tika to morgener på rad nå, og håper å fortsette med det. I går var jeg tilogmed på Spenst for første gang på lenge. Hvis det fortsetter slik, øker nok serotoninnivået betraktelig med tiden. I need it!
Psykologtimen i dag var hard, men deilig. Julen har vært mer slitsom enn jeg trodde den skulle bli, og da er det en utrolig lettelse å endelig kunne være tilbake hos Ms.Shrink, slippe alle tårene ut, og bare kunne snakke om hva jeg tenker og føler uten at noen dømmer meg, eller blir lei av å høre på.
Så nå er alle ark blanke, og jeg starter på ny frisk. Skal jobbe meg ut av tristheten, lære meg å være i mine egne følelser, og lære meg å si det jeg tenker og føler til andre, uten å være redd for deres reaksjon.
Jeg må være meg selv, og respektere meg selv. Jeg må stå for det jeg mener, og si ifra når folk prøver å kjøre over meg og gjøre deres følelser til mine. Hater å skuffe folk, og hater at folk er sinte på meg, derfor bøyer jeg meg alltid.
Det føles så ofte som at det er riktig, at de har selvfølgelig rett, og jeg feil så hvorfor skal jeg si imot dem?
Hvorfor skulle noe av det jeg sier telle?
Æsj, høres ut som jeg har en forferdelig holdning til meg selv. Sånn "stakkars meg, unnskyld for at jeg lever holdning".
Det har jeg altså ikke, har bare lært meg til å bøye meg for andres meninger bestandig.
Liker ikke når folk krangler med meg, eller blir sint på meg fordi jeg har gjort eller sagt i mot.
Derfor lar jeg være, og unngår konflikter. Er ofte den som kommer krabbende til korset og ber om unnskyldning for ting, fordi jeg ikke tåler at folk er sinte på meg. Hater amper stemning mer enn noe annet...
Uansett, så er jeg på riktig vei. Jeg er sliten, og det kommer til å ta tid før jeg er på topp. Vil kalle det en treg start. Treg men god!
Frk.Positiv is here to stay!
Ja, min kjære herr T. Du leste riktig. POSITIV!
Du tror det nok ikke, men jeg ER virkelig og oppriktig glad for at du har fått deg en sånn fin ny jobb. Jeg ER stolt av å ha en kjæreste som er så fantastisk flink i alt han gjør at han allerede etter to tre måneder i ny jobb stiger to tre hakk opp i gradene.
Jeg setter veldig pris på alle de små tingene du gjør for meg, fordi jeg er så hemmet i min hverdag at den minste ting som å gå ut med søpla, eller stå i kø for å kjøpe sjokolade på kinoen kan være vanskelig.
Vet jeg burde vært flinkere til å vise at jeg bryr meg om de tingene som er viktig for deg. Vil du skal vite at jeg bryr meg, og at jeg er stolt av deg min vakre.
Sist, men for all del ikke minst; JA.. bilen din ER fin og jeg elsker den... :):):)
Elsker deg også..
wow..Dagens dose nøttpøtting..
Nå skal jeg lese litt på fordøyelsesystmet. På tide å manne meg opp til eksamen i februar.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
