sove alene..

Jeg burde sove nå, men tør ikke. Er livredd for å legge meg. Har noen en drømmefanger til meg? Hva skjer om jeg aldri våkner igjen? Jeg vil ikke bli der, fanget i mitt værste mareritt..

Mitt drømmeland er mørkt og dystert. Her finnes hverken stjerner, regnbuer eller sukkerspinn. Det er ikke lys i horisonten.  Kun en uendelig lang øde landevei med tåke, lik og ravner. Bak tåken, i horisonten skimtes ruvende fjell med svart snø. Aske faller som grå fjær fra himmelen, det er iskaldt, og det finnes ingen kjærlighet. Bare meg.

Så jeg sovner ikke.

Det piper i hodet mitt, uutholdelig. Trykket i hjernen forsvinner aldri. Tankene lever sitt eget lille morbide liv, det er som om de ikke tilhører meg.
Hvor har jeg lært disse mørke ordene, hvor har jeg sett disse bisarre bildene? Maner jeg dem frem fra mitt eget mørke sinn? 
Stemmene i hodet skriker til meg.

Jeg sliter med å skille drøm fra virkelighet nå.
Angsten sitter klistret som et ekstra hudlag og det sitrer i hele kroppen. Ut i fingertuppene og helt inn i margen. Det krafser under huden, jeg kan høre det, kjenne det.  

Får ikke puste. 

Hver eneste kroppsdel er anspent, hjertet hamrer.
Så høyt.

Hjertelyd i hele rommet, som om det kommer utenfra. Som om det kommer til å sprenge.
Holder meg for ørene!

Skiller ikke lenger mellom drøm og virkelighet.

Griper etter lysbryteren..

Det er mørkt uansett.

I'm still afraid, to be alone

Wish that the moon would follow me home

I leave the light on

Yeah, I leave that light on

I ain't that bad, I'm just messed up

I ain't that sad, but I'm sad enough

'Cause I wanna love

I wanna live

No, I don't know much about it

And I never did

I don't know what to do

Can the damage be undone?

I swore to God that I'd never be

What I've become

oueppa!

Hjemme alene, Cougar town og Vampire diaries. Grønn te. Genialt.


Skulle igrunn fått lagt ut bildene jeg tok i jula, men får ikke til å laste opp bildene fra mobilen, så får ha det til gode.


I dag føler jeg meg ganske bra, vært hos psyk to dager på rad nå, og fått letta sinnet! I dag var jeg der for å ha et slags formøte til den billedterapigruppa jeg skal være med i. Det blir jo helt fantastisk. Ingenting jeg har mer lyst til enn å sitte i en stor gruppe, male og drodle litt, for så å vise det frem og fortelle hvilke følelser som ligger bak........ OMG! brenn...

NEIDA! Jeg er positiv!!


Det vi kom frem til i dag er at jeg målsetningen min for gruppearbeid skal være relasjonen min til andre mennesker. Hvordan skal jeg forholde meg til andre uten å være redd for deres reaksjoner. Jeg skal ikke legge meg flat lengre for å tilfredsstille andre, jeg skal være meg selv, med egne tanker, følelser og meninger.
Og jeg skal si i mot folk når jeg er uenig, ikke lenger krype for folk for å unngå konflikt, og si ifra når jeg blir behandlet urettferdig.




Haha.. JEG skal si til mennsker hva jeg mener,tenker og føler, UTEN å tenke på å deres følelser og reaksjon. Og om de hater meg etterpå skal jeg lære meg å leve med det.


Jeg liker jo ikke mennesker så er vel bare rett og rimelig om jeg får litt hat tilbake. Er bare redd for å slippe ut for mye, må jo liksom klare å ha høflig begrensning og ikke fortelle alle dumme dumme mennesker der ute at de er irriterende og ikke eier snev av intelligens og at de for min del bare kan gå å legge seg.


Er mest redd for å komme i gruppe med folk som faktisk er FRISKERE enn meg. Fytti, tenk om jeg blir den i gruppa som er sykest på sinnet......
Kan aldri tro det, men det kommer jo uansett til å vippe en av to veier:

1. Jeg er den psykeste, og de andre i "klassen" kommer til å peke på meg og le!

2. Jeg er ikke den psykeste, og kommer til å peke å le av de som er sykere enn meg (inni meg vel og merke. Iallefall inntil jeg har lært hvordan si det jeg tenker og føler om andre).


Dette blir vilt.


Godt jeg kan prøve meg med et begrenset antall mennesker først.

hvor er du hen når du forsvinner

om det bare aldri ble morgen

englefjes ingen vinger

danser bak lukkede øyne

søndag morgen

natten gir meg ikke fred

treg start...

Så da er altså 2010 offisielt i gang.


På søndag forsvant siste rest av julegodteri ut av huset (ned i min mage vel og merke). Borte er det iallefall! Slipper å tenke på at det er godteri rundt forbi, har jo vært å handla kun sunne ting til min nye tilværelse som helsefreak og positiv!
Har vært å gått tur med Sabrina og lille Tika to morgener på rad nå, og håper å fortsette med det. I går var jeg tilogmed på Spenst  for første gang på lenge. Hvis det fortsetter slik, øker nok serotoninnivået betraktelig med tiden. I need it!


Psykologtimen i dag var hard, men deilig. Julen har vært mer slitsom enn jeg trodde den skulle bli, og da er det en utrolig lettelse å endelig kunne være tilbake hos Ms.Shrink, slippe alle tårene ut, og bare kunne snakke om hva jeg tenker og føler uten at noen dømmer meg, eller blir lei av å høre på.


Så nå er alle ark blanke, og jeg starter på ny frisk. Skal jobbe meg ut av tristheten, lære meg å være i mine egne følelser, og lære meg å si det jeg tenker og føler til andre, uten å være redd for deres reaksjon.
Jeg må være meg selv, og respektere meg selv. Jeg må stå for det jeg mener, og si ifra når folk prøver å kjøre over meg og gjøre deres følelser til mine. Hater å skuffe folk, og hater at folk er sinte på meg, derfor bøyer jeg meg alltid.
Det føles så ofte som at det er riktig, at de har selvfølgelig rett, og jeg feil så hvorfor skal jeg si imot dem?
Hvorfor skulle noe av det jeg sier telle?


Æsj, høres ut som jeg har en forferdelig holdning til meg selv. Sånn "stakkars meg, unnskyld for at jeg lever holdning".
Det har jeg altså ikke, har bare lært meg til å bøye meg for andres meninger bestandig.
Liker ikke når folk krangler med meg, eller blir sint på meg fordi jeg har gjort eller sagt i mot.
Derfor lar jeg være, og unngår konflikter. Er ofte den som kommer krabbende til korset og ber om unnskyldning for ting, fordi jeg ikke tåler at folk er sinte på meg. Hater amper stemning mer enn noe annet...


Uansett, så er jeg på riktig vei. Jeg er sliten, og det kommer til å ta tid før jeg er på topp. Vil kalle det en treg start. Treg men god!


Frk.Positiv is here to stay!


Ja, min kjære herr T. Du leste riktig. POSITIV!
Du tror det nok ikke, men jeg ER virkelig og oppriktig glad for at du har fått deg en sånn fin ny jobb. Jeg ER stolt av å ha en kjæreste som er så fantastisk flink i alt han gjør at han allerede etter to tre måneder i ny jobb stiger to tre hakk opp i gradene.
Jeg setter veldig pris på alle de små tingene du gjør for meg, fordi jeg er så hemmet i min hverdag at den minste ting som å gå ut med søpla, eller stå i kø for å kjøpe sjokolade på kinoen kan være vanskelig.
Vet jeg burde vært flinkere til å vise at jeg bryr meg om de tingene som er viktig for deg. Vil du skal vite at jeg bryr meg, og at jeg er stolt av deg min vakre.


Sist, men for all del ikke minst; JA.. bilen din ER fin og jeg elsker den... :):):)


Elsker deg også..

wow..Dagens dose nøttpøtting..


Nå skal jeg lese litt på fordøyelsesystmet. På tide å manne meg opp til eksamen i februar.